Kirkegårdene våre


Kirkegårdsvedtekter
Nore kirkelige fellesråd har fire kirkegårder, alle kirkegårdene ligger i forbindelse med en kirke: Nore kirkegård, Skjønne kirkegård, Uvdal kirkegård, Tunhovd kirkegård.

Lurer du på noe om gravplassen eller kirkegården så ta kontakt med kirkevergen tlf 32 74 25 90 eller send epost til kirkekontoret@nore.kirken.no

Lokale kirkegårdsvedtekter

Vedtekter for kirkegårdene i Nore og Uvdal.
Jfr. lov av 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) § 21 og forskrift til samme lov av 10. januar 1997.

Kirkegårdene er underlagt Nore kirkelige fellesråds administrasjon og myndighetsområde. Kirkevergen er delegert myndighet til å stå for den daglige drift, tilvise graver og godkjenne gravminner. Kirkevergen varsler når gravfeste forfaller og har forøvrig ansvar for å ivareta fellesrådets ansvarsområde.

§ 1 Kirkegårdstilhørighet
Personer som bor i Nore og Uvdal kommune når de dør, har rett til fri grav i fredningstiden og kan etter familiens ønske gravlegges på hvilken som helst av kirkegårdene i kommunen. Dette gjelder også selv om avdøde på grunn av sykdom eller alderdom har bodd i en annen kommune mot slutten av livet.

§ 2 Fredningstid og festetid
Fredningstid for urnegraver er 20 år.
Fredningstid for kistegraver er 20 år
Festetida er 10 år.

§ 3 Feste av grav
Når kistegrav tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av og etter søknad til fellesrådet, en ekstra grav i tillegg når behovet tilsier det. Disse gravene utgjør da et gravsted. Når festetiden er ute kan gravstedet festes for nye 10 år. Når det er gått 80 år etter siste gravlegging, kan festet ikke fornyes uten etter spesielt samtykke fra kirkelig fellesråd. I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er festet ikke blitt fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården. Dersom den ansvarlige eller festers samtykke til bruk av grav ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging. Fester plikter å melde adresseforandring.

§ 4 Grav og gravminne
Kirkegårdsbetjeningen vil besørge graven planert og tilsådd etter gravlegging. Montering av gravminne kan tidligst skje 6 måneder etter gravlegging av kiste. I mellomtiden ordner kirkegården med et merke hvor avdødes navn settes på. På et nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av den graven som er tatt i bruk og kan sentreres på gravstedet etter neste gravlegging. Gravminnets utforming, dimensjon og sikring må være i tråd med forskrifter til gravferdsloven. Kirkevergen eller den som bemyndiges skal godkjenne gravminne og fundament før det monteres på anvist plass. Fester av grav eller ansvarlig for fri grav er eier av vedkommende gravminne. Eieren skal besørge fjerning av gravminne fra grav som ikke festes.

§ 5 Plantefelt
Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde, men kan i alle tilfeller være opp til 60 cm bredt. Det kan ikke stikke lenger fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går ut over plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk. Faste dekorgjenstander i plantefeltet er ikke tillatt. Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt natursteinskant som flukter med terrenget omkring. Dersom det ikke er aktuelt å ha plantefelt, skal det være grasbakke på alle sider av gravminnet.

§ 6 Plantemateriale
Planter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender som avfall, skal i sin helhet være kompostérbart.

§ 7 Stell av grav
Enhver ansvarlig for frigrav eller gravfester har rett og plikt til å stelle den grav vedkommende har ansvaret for. Dette gjelder også graset rundt kanten av plantefelt og gravminne. Plantefelt som ikke beplantes og stelles skal tilsås av den ansvarlige eller blir tilsådd av kirkegårdsbetjeningen. Kirkelig fellesråd kan besørge årlig planting og stell av grav mot forskuddsvis betaling.

§ 8 Gravlegat
Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig for frigrav eller fester til et gravlegat, vil kirkegårdsmyndighetene overta ansvar for planting og stell av graven. Gravlegatet forvaltes av kirkevergen som legatbestyrer. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell av gravstedet for et fastsatt tidsrom. Det opprettes i hvert enkelt tilfelle en legatavtale.
Gravlegat kan ikke opprettes med lengre varighet enn den foreliggende festetid eller tilsvarende periode. Dersom det i legatperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal legatbestyreren gi melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Da er det anledning til å øke legatet slik at det varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt. Skulle det være midler igjen av legatet når tida er ute, blir disse å anvende av kirkelig fellesråd til alminnelig forskjønnelse av kirkegården.
Gravlegatene forvaltes felles, men legatbestyrer fører eget regnskap for hvert legat som revideres årlig. Det er av legatmidlene anledning til å beregne provisjon for administrasjon og revisjon.

§ 9 Bårerom
Bårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tida fram til gravferden. Ingen har adgang uten etter tillatelse. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden og er de ansatte uvedkommende.

§ 10 Næringsvirksomhet
Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården skal innhente tillatelse fra kirkevergen. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell på graver.
Kirkegårdsbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med kirkegården å gjøre.

§ 11 Adferd og orden
Kirkegårdsfreden må ikke forstyrres. Kjøring på kirkegården må bare foregå med kirkevergens samtykke. Sykling er forbudt og løse hunder må ikke tas med inn på kirkegården.
Etter arbeid på gravene må avfall fjernes og legges på anviste plasser. Redskap tilhørende kirkegården skal settes tilbake på plass. Alle som ferdes på kirkegården plikter å rette seg etter pålegg fra kirkevergen / kirkegårdsarbeider.
------------------------------------------------------------------
Les mer om gravferd på kirken.no: Rettigheter og plikter og Valg av seremoni og gravleggingsform
Tilbake